Bartosz Piasecki

 I sommer ble det arrangert OL i London. Norge reiste nedover med en del medaljehåp og forhåpentligvis noen overraskelser. Overraskelser fikk de, i sporten fekting stilte den norske utøveren Bartosz Piasecki. Han vart rangert som nr. 47 i verden før turneringen og var rangert som nr. 23 i turneringen, så ingen hadde noen forhåpninger til denne gutten.

Han startet fantastisk bra, I sin første kamp møtte han franske Gauthier Grumier, en kamp Piasecki vant 14-13. I åttedelsfinalen slo han ungarske Geza Imre, og gikk til kvartfinalen. Der møtte han Yannick Borel, i en kamp der Borel ledet 4-0, men som Piasecki snudde, og vant 15-14. Semifinalen mot sørkoreanskeJung Jin-sun ble jevn, men etter seier 15-13 gikk Piasecki til finalen. I finalen tapte han 15-10 og fikk sølvmedalje.

Dette var en historisk begivenhet!

Av: Pål Einar Bomo

 Boikott

Norge boikottet OL i 1980, det var den første gangen Norge hadde boikottet et OL, og et ble trolig det siste og. Norge gjorde dette som e protest mot at den røde armè invaderte Afghanistan åpret før. Dette var en symbolsk handling fra Norge. Dette var under den «Kalde krigen», og den var egentlig på tur ned, men når Sovjetunionen gjorde dette så trappet den kalde krigen opp igjen, og flere vart sterkt imot Sovjetunionens handlinger. I dette OL’et tok Sovjetunionen veldig mange medaljer.

Det var 64 vestlige land som boikottet, og dette fikk de «svi» for ved neste OL. Da boikottet de andre landene OL i Los Angeles

Av:Pål Einar Bomo. 

 Historiske begivenheter ved fremtidige olympiske utfordringer

Den grunnleggende utfordringen er det å få virkeligheten til å stemme bedre med idealene. Idealene er basert på et bestemt verdisyn ved forholdet mellom kultur, samfunn og idrett.

Gigantisme? De litt vanskelige målene som er i olympismen, som har ført til at flere og flere utøvere har begynt og delta i OL. Flere deltakerland, anlegg, journalister, konkurranser og fjernsynsmedarbeidere. Bare land som er rike har mulighet til å arrangere OL. Det kreves store ressurser, dette kan bli en utfordring fram i tid.

En måte dette kan endres kan være at de reduserer antall øvelser det kan konkurreres i og at det blir strengere krav i prestasjon. Vi kan også lage faste arenaer hvor OL arrangeres, slik at konkurransen om beste anlegg og utbygging av nye anlegg stoppes.

Flere av landene i verden har blitt mer miljøbevisste og her blir den olympiske gigantismen svært aktuell. Fra et økologisk perspektiv er det svært uklokt å bygge ut anlegg, flyplasser, veier og jernbaner som bare er for et par uker. Og med tiden må landene som arrangerer OL klare å dokumentere at de tar hensyn til miljøet når de planlegger arenaene og når de handler inn forbruksvarer.

En siste utfordring er at ingen medlemmer i IOK blir valgt demokratisk, men blir pekt ut av IOK. De skulle representere den olympiske ideen i fra deres hjemplass. Coubertin ville med dette sikre at IOK ikke ble en organisasjon for politiske, tradisjonelle og politiske stridigheter. I flere deler av den demokratiske verden, har dette blitt et problem. Ingen skulle i grunn være sikret en plass i styret, men Norge skulle automatisk ha en plass i idrettsstyret. På denne måten er Norge demokratisk valgt. Men etter samlingen i 1996 valgte NIF å godta norske IOK-medlemmer, siden idrettstinget hadde godtatt ordningen, dette på grunn av at NIF ønsker å være en del av IOK.

Av: June Haarberg

Loland, S., (2007) Olympiske utfordringer Utdrag  fra Idrett og Samfunn